Denne siden er for de som er så ‘uheldige’ å ha en person i nær omkrets med hypotyreose eller lavt stoffskifte. Jeg håper dette kan hjelpe deg i å forstå hva som er i ferd med å skje, eller som har skjedd, og hvordan du kan hjelpe!

Før diagnose

Merker du at personen i din nærhet begynner å endre adferd, sover dårlig, har dårlig humør, sluttet å smile og le, klager over konstant å være sliten og utbrent eller rett og slett sliter med å huske, konsentrere seg eller å prate, så er det helt greit at du reagerer på dette.

Men tenk nøye igjennom hvordan du reagerer utad!

Vi med begynnende lavt stoffskifte er ofte i en situasjon der vi ikke lenger har kontroll over livene våre. Vi har ofte smerter i ledd og muskler verker, hodet verker, alt virker å være helt på bunn.

Ikke påpek at vi er late, feite, uinteresserte eller annet som er ekstremt sårende. Forsøk å vise medfølelse, og forsøk for eksempel å hjelpe ved å bi-sitte i en legetime. Still de spørsmålene pasienten ikke klarer å stille.

Ikke bare har kanskje legen bagatellisert problemet eller stemplet oss som «det sitter i hodet» men vi (pasienten) begynner kanskje også å akseptere at dette kanskje ikke er ett problem. Da er det viktig at du er med å pushe for å finne årsaken til problemene.

Ikke nøye deg med hva fastlegen sier. Be om en ‘Second Opinion’, eller gå på nett og sikre deg informasjon om symptomer, hvilke blodprøver som må tas og andre ting som kan være viktig (du kan evt. skriv ut denne web-siden!).

Ikke nøye deg med at personen som ellers har vært en viktig del av livet ditt har begynt å stenge alle prosesser. Det er fortsatt håp at den personen du kjente før fremdeles er der inne!

Etter diagnose

Er du pårørende til en person som har fått diagnosen Hashimoto’s og eller lavt stoffskifte er det viktig at du setter deg inn i hva diagnosen innebærer. En ting er symptomene. En annen ting er hva personen vil trenge av medisinsk behandling. Det tredje er hva du kan hjelpe med, om pasienten fremdeles sliter med symptomer etter oppstart på det vi kaller «Standard behandling» innenfor Norsk helsevesen.

I Norge er det mest vanlig å gi Levaxin til pasienter med lavt stoffskifte. Dette viser seg i å ikke alltid være nok for at pasienten skal bli tilnærmet som normal og frisk!

Vi skriver mye om dette her, og leser du de andre web-sidene rundt dette med «standard behandling» og «ikke frisk» så kan du være med å bi-sitte legetimer og hjelpe å stille de riktige spørsmålene!

Du kan være en meget viktig brikke i å bringe personen tilbake til en levelig tilstand for dere begge!

Du er ikke alene

Som pårørende til en pasient med stoffskifte sykdom er du ikke alene. Dessverre kjenner man til veldig få støttegrupper for pårørende, og det er kanskje noe man burde vurdere å gjøre noe med.

Det finnes to foreninger for stoffskifte pasienter i Norge (Thyreoidea Norge og Stoffskifteforeningen). Begge disse kan mest sannsynlig hjelpe deg i å finne andre som er i samme situasjon og hjelpe deg med å få informasjon. Er du pårørende til barn med lavt stoffskifte kan du via Stoffskifteforeningen komme i kontakt med kontaktpersoner som er i samme situasjon som deg, og som har fått inngående kunnskaper om hvordan man skal takle skolegang, lærer, rektor, fritid og andre ting. Det er ekstremt viktig for barnet å få den støtten den kan få, og da er det viktig at også foreldrene har støtte.

Oppsummering

  1. Du kan hjelpe ved å tilby deg som bisitter hos lege!
  2. Ved å hjelpe pasienten med å lete på Internet etter referanser til symptomer og hvordan lavt stoffskifte blir diagnostisert, kan du hjelpe den som sliter med å komme på rett spor.
  3. Still de spørsmålene som pasienten kanskje ikke husker eller klarer!
  4. Vis sympati og forståelse!
  5. Bli kjent med pasientrettighetloven og bruk den for å hjelpe!
  6. Sjekk For legen seksjonen her inne og ta med deg relevant informasjon (du finner det meste materialet under Lenker på denne siden).