Vi begynner å bevege oss inn på relativt avansert informasjon. Denne delen av web-siden forteller om noe som heter T hjelpe celler eller cytokine celler, og hvordan de spiller en rolle i autoimune sykdommer.

T-Celle eller T-lymfocytt

En T-celle eller en T-lymfocytt er et hvitt blodlegeme som utgjør en viktig del av det ervervedeimmunforsvaret. T-cellen, B-cellen og den naturlige drepercellen er til sammen lymfocyttene i immunforsvaret, og T-cellen kan skilles fra de andre ved at den har en T-cellereseptorcellemembranen. T-celler kan kun kjenne igjen antigener som de får presentert på HLA-I eller HLA-II ved hjelp av sin T-cellereseptor, men de kan til gjengjeld danne svært spesifikke reseptorer motvevstypeantigenene [1]. T-celler er oppkalt etter brisselen som på latin er thymus, og er organet hvor T-celler modnes.

Det finnes flere undergrupper av T-celler, de kvantitativt viktigste er T-hjelpeceller og T-dreperceller. Disse har ulike membranmolekyler uttrykt, blant vi viktigste har T-hjelpeceller CD4, mens T-drepecelle har CD8 [1]. T-drepercellene er mest virksomme mot intracellulære bakterier ogvirus, og disse T-cellene er effektorcellene i den cellemedierte immuniteten. Av T-hjelpecellene har vi tre hovedtyper, TH1-hjelpeceller, TH2-hjelpeceller og TH17-hjelpeceller. TH1-hjelpeceller aktiverermakrofager, naturlige dreperceller og T-drepeceller, TH2-hjelpeceller bidrar i aktiveringen av naive B-celler[2], og TH17-hjelpeceller hjelper til med å danne nøytrofile granulocytter.

T-celle svikt

Mennesker kan rammes av enten medfødt eller ervervet T-cellesvikt.

Hiv-viruset rammer T-hjelpeceller ved å trenge seg inn i cellen hjulpet av CD4-molekylet. Uten adekvat behandling vil kroppens T-hjelpeceller settes ut av funksjon, noe som vil føre til et sterkt hemmet immunforsvar og sykdommen aids, ervervet immunsviktsyndrom. Alvorlig kombinert immunsvikt (SCID) er en alvorlig genetisk sykdom hvor mutasjoner i en rekke gener fører til T-cellenes utvikling og funksjon. Uten behandling vil barn med alvorlig kombinert immunsvikt dø innen to år. [3] Ved DiGeorges syndrom finnes en delesjon på kromosom 22, noe som blant annet kan føre til manglende utvikling av brisselen og således feil i modningen av T-celler som er avhengige av dette organet i sin utvikling. [4]

T-lymfocytter (T-celler) - artikkel: http://ndla.no/nb/node/130597

PER-ODD EGGEN, KRISTIN BØHLE

HIV-virus fester seg til reseptorer på en T-lymfocytt (tegning)

T-cellene (T-lymfocyttene) styrer immunresponsen i kroppen og kan beskytte mot feil og infeksjoner inne i cellene. De utgjør "kommandosentralen" som styrer hele immunsystemet og avgjør om en immunrespons skal bli kraftig, moderat eller om immunsystemet skal dempes ned. I tillegg kan T-cellene drepe andre celler om nødvendig. Navnet T-celler kommer av at de "modnes" i thymus (også kalt brisselen), et lite organ som sitter øverst i brystkassen.

Mer informasjon: Gå til siden

MHC (major histocompatibility complex)

MHC. Dermed kan T-dreperceller (også kalt T-angrepsceller) oppdage virusinfeksjonen og drepe cella. På tilsvarende vis kan T-celler avsløre om en celle har en feilfunksjon, for eksempel ved at den deler seg ukontrollert (kreft).

  • T-celler kan ikke gjenkjenne etantigen direkte eller binde seg til frie antigener.
  • En infisert celle vil binde fragmenter av inntrengeren til proteiner kalt MHCog presentere antigener for T-cellene på sin overflate.
  • T-celler identifiserer kun antigener bundet til MHC.

T-celler regulerer immunapparatet

Noen typer T-celler har som oppgave å regulere immunapparatet. T-hjelperceller hjelper til å øke immunresponsen ved en infeksjon, mens T-regulatorer demper uheldige immunresponser slik at vi kan unngå allergi og autoimmunitet (angrep på egen kropp).

Tegning av virusinfisert celle som skiller ut interferon.I tillegg til den spesifikke immunresponsen fra T-drepercella, vil en celle som blir infisert av virus, sørge for en uspesifikk respons ved å skille ut interferon (en type cytokiner). Disse får naboceller til å starte produksjon av enzymer som hindrer prooduksjon av virus.

Kjemotaktiske proteiner trekker granulocytter (eteceller) mot betennelsesstedet.

T-celler kan avsløre om en celle er virusinfisert

Virusinfeksjoner må angripes på en annen måte enn bakterieinfeksjoner. Virus trenger inn i cellene i kroppen vår og kan på den måten gjemme seg for immunsystemet mens de bruker cella til å produsere nye virus.

Tegneserie av tre trinn når celle presenterer antigen for T-drepercelle.Virusinfisert celle presenterer antigen på celleoverflaten. T-drepercella (også kalt T-angrepscelle) identifiserer MHC-1 med antigen og dreper cella.For å hindre at viruset formerer seg, er det viktig at den infiserte cella varsler omgivelsene om angrepet. Det gjør den ved å vise fram deler av viruset på overflaten ved hjelp av et protein som kalles

Mer informasjon: Gå til siden MHC (major histocompatibility complex)

]" style="margin: 0px; padding: 0px; color: rgb(32, 88, 143);">MHC. Dermed kan T-dreperceller (også kalt T-angrepsceller) oppdage virusinfeksjonen og drepe cella.
På tilsvarende vis kan T-celler avsløre om en celle har en feilfunksjon, for eksempel ved at den deler seg ukontrollert (kreft).

  • T-celler kan ikke gjenkjenne et antigen direkte eller binde seg til frie antigener.
  • En infisert celle vil binde fragmenter av inntrengeren til proteiner kalt MHC og presentere antigener for T-cellene på sin overflate.
  • T-celler identifiserer kun antigener bundet til MHC.

T-celler regulerer immunapparatet

Noen typer T-celler har som oppgave å regulere immunapparatet. T-hjelperceller hjelper til å øke immunresponsen ved en infeksjon, mens T-regulatorer demper uheldige immunresponser slik at vi kan unngå allergi og autoimmunitet (angrep på egen kropp).

Cytokiner er signalstoffer som stimulerer delingen av B-lymfocytter og modning av plasmaceller og hukommelsesceller.

Signalstoffer – cytokiner

Når vi har en infeksjon et sted i kroppen, aktiveres mange deler av immunforsvaret. For å få til dette produserer cellene en egen type signalproteiner som kalles cytokiner. Når en T-hjelpercelle aktiverer en B-celle, skjer det ved hjelp av cytokiner. En gruppe av cytokinene som kalles interferon, kan for eksempel stoppe proteinsyntesen i en celle slik at virus ikke kan formere seg.

Immunofluorescent LM of active macrophagesMakrofager har blitt aktivert av en bakteriell infeksjon og produserer cytokiner for å varsle andre celler. Den sentrale cella har flere kjerner (blå). Makrofager bidrar til å drepe fremmede mikroorganismer. Cytokinene er signalstoffer som ikke kan fraktes langt med blodstrømmen eller andre kroppsvæsker. Dette gjør at effekten blir lokal. En annen gruppe signalstoffer er kjemotaktiske proteiner. Disse skilles ut fra betennelsesstedet og trekker til seg cellene i immunapparatet.

Hva har så alt dette med Stoffskifte og stoffskiftesykdom å gjøre?

Dette er stort sett viktig om man har fått bekreftet at man har autoimun stoffskifte sykdom. 

Så langt har man forklart hva T hjelpe celler er. Men hvordan fungerer dette i forhold til Hashimotos og hvorfor er dette viktig?

Standard behandling av autoimun thyreoiditt (Hashimotos/Ords/Graves) tar ikke T hjelpe cellene i betraktning når man behandler en pasient. Man angriper ikke det som forårsaker at kroppen sakte men sikkert bryter ned skjoldbruskkjertel vevet. Mest fordi man ikke forstår hva det er som skjer! Hadde man gjort mer forskning eller søkt etter mer kunnskap, så hadde mest sannsynlig TH1 og TH2 (de to mest sentrale hjelpe cellene) vært mer i søkelyset.

Immunsystemet vårt er satt sammen av hvite blodlegemer/celler som bygger fem forskjellige grupper av immunceller. En av disse gruppene heter Lymfocytter. Disse er igjen klassifisert som enten B- eller T- celler.

T-cellene blir brukt av kroppen som en reaksjon på ett antigen (antistoff) og aktiverer immunsystemet, med å sende ett signal til disse T-cellene. T-cellene alarmerer hele forsvarsmekaniskmen i kroppen og setter opp to nivå av forsvar:

  • TH1 responsen: dette er umiddelbart immunt system forsvar med hjelp av t-cellene. TH1 cellen håndterer akutt infeksjon som forkjølelse, influensa eller infeksjoner i sår. T-hjelpe cellen sier i fra til immun systemet at det er noen (bakterie som eksempel) har brutt seg inn i systemet og kommet seg forbi forsvaret - dette forårsaker dermed infeksjonen. Cytotoxiske t-celler og naturlige "killer cells" angriper og dreper inntrengeren. De vanlige T-cellene monitorerer prosessen. Om forsvaret var suksessfult og bakterien ble overvunnet  vil de cytotoxiske cellene stoppe angrepet. TH1 dominanse blir også kalt "cell-mediated immunity" og aktiveres når uregelmessigheter oppdages inne i cellene.
  • TH2 responsen: Dette er en sekundær B-celle respons som blir involvert når T-cellene ikke klarer å stoppe ett angrep fra ett kraftig antigen eller klarer å identifisere en innvasjon eller "innbruddstyven" (bakterien). I slike situasjoner vil immunsystemet produsere antistoffer mot antigenet, og kroppen kan stoppe infeksjoner mye raskere og mer effektivt. TH2 siden av immunsystem angriper det som kalles "extracellular pathogens" eller innbruddstyver, som finnes på utsiden av cellene i blodet og andre kroppsvæsker. Dette er også kjent som "humoral" eller "antistoff mediated immunitet".

Hos vanlige friske mennesker så er Th1 og Th2 responsen balansert og vil gå frem og tilbake i forhold til hva kroppen trenger av immunforsvar. Den aktiviseres for å fjerne trusler og så vil den slappe av til neste trussel.

Når immun systemet blir disfunksjonelt kan dette forårsake at Th1 eller Th2 responsen blir DOMINANT over den andre, og dette kan forårsake utvikling av kronisk allergi, autoimune sykdommer (som Thyreoiditt: Hashimotos, Ords, Graves) og forårsake infeksjoner som kommer igjen og igjen. 

Dess mer relasjonen mellom Th1 og Th2 er i ubalanse, dess mer skade vil det gjøre mot det friske vevet som er i kroppen, og dess mer avansert blir eventuelt den autoimune sykdommen.

Her kommer det mer....

Lenker til områder som forteller mer om TH1 og TH2

Trykk på en av disse meny valgene for å lære mer om Stoffskiftesykdommer: