Ca. 100 000 – 150 000 kvinner her i landet har en stoffskiftesykdom som gjør at det dannes for lite eller for mye av skjoldbruskkjertelhormonet thyroksin. Fordi thyroksin påvirker hele kroppen, kan disse sykdommene gi en rekke ulike symptomer som ofte forveksles med andre sykdommer. Stoffskiftet kan kontrolleres med enkle blodprøver, og behandlingen er enkel – men selv med riktig behandling, er det ikke alle som føler seg helt bra.

Siden 2006 så har dette tallet økt til en total andel av befolkningen på ca. 200.000 personer (menn og kvinner) har en sykdom i skjoldbruskkjertelen. 4 - 5% av disse er menn, resten er kvinner.

Skjoldbruskkjertelen (thyreoidea) er en av kroppens største hormondannende kjertler. Den ligger som to lapper på hver side av luft- og spiserøret like nedenfor strupehodet med en smal ”bro” imellom. Thyreos er gresk og betyr skjold, og navnet har kjertelen fått fordi den ligner et stridsskjold. Den inneholder ca. 3 mill kuleformede hormondannende blærer med et tett nettverk av blodårer imellom. Her transporteres næringsstoffer og jod til blærene, og herfra fraktes skjoldbruskkjertelhormonene, det viktigste er tyroksin (T4 - som omdannes til trijodthyronin - T3, ) ut i kroppen.

Stoffskiftet har blant annet betydning for forbrenningen, det vil si, hvor raskt kaloriene vi får i oss omgjøres til energi og varme.

Kilde: Sylvi Aanderud, professor ved endokrinologisk seksjon, medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Sammen med Trine Bjøro har hun vært redaktør for boken Thyreoideasykdommer, en informativ bok for alle som vil vite mer om stoffskiftesykdommer.

- Har noen større risiko for å få stoffskiftesykdommer enn andre?

- Sykdommene synes å ha både arvelige og miljømessige komponenter. Risikoen er økt om man har flere med stoffskiftesykdom i den nærmeste familie. Røyking, stress og strålebehandling mot halsregionen øker også risikoen.

- Er det noe man selv kan gjøre for å forebygge eller behandle skjoldbruskkjertelsykdommer?

- Nei, disse sykdommene kan ikke forebygges. Og er skjoldbruskkjertelen først ødelagt og ikke kan danne mer tyroksin, trenger man vanligvis tyroksintilførsel resten av livet. Det finnes imidlertid sykdommer som gir forbigående øket eller nedsatt stoffskifte.

For lavt stoffskifte (hypothyreose)

For lavt stoffskifte er langt den vanligste stoffskiftelidelsen. Hele 5 – 6 % av alle kvinner er rammet, mot bare 1 – 2 % av menn. De fleste som får diagnosen er mellom 40 og 60 år.

- Hvordan merker man sykdommen?

- Symptomene kommer ofte over år, og så gradvis at verken en selv eller ens nærmeste forstår dem. Man føler seg dårlig, men vet ikke hvorfor. Hvis symptomene feiltolkes som psykiske problemer, blir situasjonen ekstra ille.

De vanligste plagene er slapphet, kuldefølelse og forstoppelse. Men fordi alle celler i kroppen påvirkes, kan man få en rekke symptomer som kan peke i ulike retninger. Det kan være kuldefølelse, vektøkning, hevelse i kroppen, tørr hud, håravfall, hukommelsessvikt, menstruasjonsforstyrrelser, nedsatt kjønnsdrift, tretthet og økt søvnbehov, depresjon, muskelsmerter og muskelstivhet, leddproblemer, langsom puls og tørre slimhinner.

kifte. Fordelen med å fremstille legemiddelet på denne måten er at det blir renere, og at hver tablett inneholder like mye aktivt stoff. I dag kan vi legge til at det heller ikke gir risiko for kugalskap.

- Hva er målet med thyroksinbehandlingen?

- Å normalisere skjoldbruskkjertelfunksjonen slik at kroppen får normale mengder skjoldbruskkjertelhormon.

ått plagene sine mistolket som depresjon eller en annen psykisk lidelse. Dette har ofte ført til oppklaring fordi mange psykiatere nå tar stoffskifteprøver for å utelukke somatisk sykdom. Det hender også at eldre med uoppdaget lavt stoffskifte blir oppfattet som demente, sløve eller deprimerte.

- Kan for lavt stoffskifte være forbundet med andre sykdommer?

- Når det lave stoffskiftet skyldes en såkalt autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen, er risikoen for å få andre autoimmune sykdommer som diabetes litt økt. En del studier tyder også på at kvinner med autoimmun skjoldbruskkjertelbetennelse har vanskeligere for å bli gravide enn andre, og at det er noe øket risiko for abort.

I forbindelse med ubehandlet hypothyreose stiger TSH, noe som iblant fører til stigning i hypofysehormonet prolaktin (et hormon som stimulerer utvikling av bryst og melkekjertler, og som etter en fødsel gjør at man får melk i brystene). Enkelte kvinner kan derfor få melk i brystene, noe som vanligvis forsvinner etter at man er kommet i gang med thyroksinbehandling.

Hashimotos sykdom (thyreoiditt)

De fleste med hypothyreose har den autoimmune sykdommen Hashimotos sykdom. Navnet har den etter en japansk lege som beskrev den først. Hashimotos thyreoiditt skyldes en autoimmun betennelse i skjoldbruskkjertelen, dvs. at kroppens immunforsvar danner antistoffer som går til angrep på cellene i kjertelen. Antistoffene (TPOas) kan måles i blodet. Normalt skal de ligge mot null, men ved Hashimotos sykdom kan verdiene stige til over 1 000.

Tyroksinbehandling

Myksødem er en deigaktig hevelse av hud og underhud pga. lavt stoffskifte, og kan være svært farlig hvis tilstanden ikke behandles. I 1891 klarte den engelske legen George Murray for første gang å behandle en pasient med slik lidelse ved hjelp av injeksjoner av thyreoideaekstrakt fra sau. Dette ble et gjennombrudd i behandlingen av en sykdom det tidligere ikke hadde vært noen råd for, og som ubehandlet hadde dødelig utgang. Murrey oppdaget også at pasienter med denne sykdommen kunne behandles med tørket ekstrakt av thyreoideavev fra storfe og sau, og at pulveret kunne tas gjennom munnen. I mer enn 60 år var slikt ekstrakt behandlingen ved hypothyreose.

I dag bruker 40 000 personer her i landet syntetisk fremstilt levotyroksin natrium (L-tyroksin) mot lavt stoffskifte. Fordelen med å fremstille legemiddelet på denne måten er at det blir renere, og at hver tablett inneholder like mye aktivt stoff. I dag kan vi legge til at det heller ikke gir risiko for kugalskap.

- Hva er målet med thyroksinbehandlingen?

- Å normalisere skjoldbruskkjertelfunksjonen slik at kroppen får normale mengder skjoldbruskkjertelhormon.

- Blir alle som får thyroksin kvitt plagene sine?

- De aller fleste får god hjelp og føler seg friske. Men noen få har vedvarende plager selv om prøvene deres er normale. Man vet ikke hvorfor det er slik.

I mange år har behandlingen for hypothyreose vært thyroksin, som i kroppen omdannes til trijodthyronin. Noen forskere har forsøkt å gi dette hormonet i tillegg til personer som ikke hadde god nok virkning av bare thyroksin. I en studie som omfattet 30 personer, syntes 20 at kombinasjonsbehandlingen var best, mens bortimot en tredjedel ikke syntes det spilte noen rolle, og et par stykker trivdes best med bare thyroksin. I dag kan de som ønsker det, forsøke kombinasjonsbehandling for å se om de føler seg bedre. Men dette er ikke en behandling som anbefales.

- Har thyroksin noen bivirkninger?

- I anbefalte doser har det ingen bivirkninger. Tar man for mye, kan det føre til symptomer på hyperthyreose.

- Kan andre legemidler eller alkohol minske eller forsterke virkningen av thyroksin?

- Østrogenbehandling minsker virkningen og kan føre til at thyroksindosen må økes litt. Alkohol spiller ingen rolle.

For høyt stoffskifte (hyperthyreose)

Ca. 20 000 – 40 000 kvinner her i landet har, eller har hatt, hyperthyreose, de fleste er rundt 40 år. Symptomene er mange, men først og fremst hjertebank, uro, løs mage, varmefølelse og vekttap.

- Hva er årsaken?

- Vanligst er en betennelsestilstand i skjoldbrukskjertelen. Betennelsen oppstår pga. dannelse av antistoffer som stimulerer kjertelen til vekst og økt hormonproduksjon. Sjeldnere opptrer overproduksjon i knutestruma eller i en isolert godartet knute.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Ved en blodprøve. Når nivåene av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon er for lave og fritt tyroksin er for høyt, tyder det på hyperthyreose.

- Hvordan behandles for høyt stoffskifte?

- Med tabletter, operasjon eller radiojod. Hensikten er å dempe skjoldbruskkjertelens overproduksjon av thyroksin.

Subklinisk skjoldbruskkjertelsykdom

Subklinisk hypothyreose er en betegnelse som brukes om en tilstand der personen ikke har klare symptomer på hypothyreose, men der blodprøver viser for høye nivåer av skjoldbruskkjertelstimulerende hormon, mens nivået av fritt thyroksin (T4) og fritt trijodthyronin (T3) er innenfor normalområdet. Tilstanden er svært vanlig, i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ble subklinisk hypothyreose funnet hos nesten 5 % av kvinnene, for de over 80 år var prosenten hele 8,2.

- Er dette et forstadium til hypothyreose?

- Det vet vi ikke ennå. Hypothyreose er en sykdom som vanligvis utvikles veldig langsomt, så det er mulig. Det har i det siste vært gjort flere store befolkningsstudier der det er blitt tatt blodprøver av skjoldbruskkjertelhormoner. Når personene i disse studiene blir fulgt opp over lenger tid, vil vi sannsynligvis få svar på om subklinisk hypothyreose fører til hypothyreose.

- Bør personer med subklinisk hypothyreose få behandling med thyroksin?

- Nei, ikke hvis de ikke har plager. Studier har vist bare svært små forbedringer ved thyroksinbehandling i slike tilfeller.

- Forekommer også subklinisk hyperthyreose?

- Ja, men det er ikke så vanlig som subklinisk hypothyreose. Begrepet subklinisk hyperthyreose brukes når skjoldbruskkjertelstimulerende hormon er senket, nivået av T4 og T3 er i normalområdet, og vedkommende ikke har tydelige symptomer. Årsakene til tilstanden er de samme som ved hyperthyreose, og de kan være forbigående eller et forstadium til hyperthyreose.

- Kan tilstanden føre til andre sykdommer?

- Den mest kjente langtidseffekten er på hjertet (forkammerflimmer) og skjelettet (benskjørhet).

Skjoldbruskkjertelsykdommer ved graviditet og barsel

Under graviditeten øker østrogenproduksjonen kraftig, spesielt i første tredel av svangerskapet, og østrogen minsker virkningen av thyroksin. Hos gravide som behandles med thyroksin må derfor dosen økes med 50 %, og doseøkningen bør skje i de første tre til seks månedene.
I svangerskapet og spesielt perioden etter fødselen er det en overhyppighet av skjoldbruskkjertelsykdommer. Årsaken er at immunforsvaret som er dempet under graviditeten, blir ekstra aktivt etter fødselen, med de følgene dette kan få for oppblussing av autoimmune sykdommer. I svangerskapet dannes også hormoner som direkte påvirker skjoldbruskkjertelen og gjør at den får fysiologiske forandringer.

- Hva er det som skiller skjoldbruskkjertelsykdommer ved svangerskap og fødsel fra andre skjoldbruskkjertelsykdommer?

- Gravide og barselkvinner kan få alle mulige typer av skjoldbruskkjertelsykdommer. Men en helt spesiell form for betennelse i skjoldbruskkjertelen (post partum thyreoditt) er den vanligste, og rammer bare i perioden tre til seks måneder etter en fødsel. Det som skiller denne fra andre typer skjoldbruskjertelbetennelser, er at den har to stadier. I det første stadiet har man forhøyet stoffskifte, og dette varer gjerne i en til to måneder. Så kan man gå over til et stadium hvor stoffskiftet blir lavt. Denne formen er særpreget ved at antistoffverdier (TPO-antistoff) kan være økt. Har man plager, er det viktig å få en diagnose. Men lidelsen er ikke så lett å behandle fordi sykdomsperiodene er så korte. I den hyperthyreotiske fasen, kan man få betablokkere for å roe seg litt ned, dempe hjertebank og redusere skjelving. I den hypothyreote fasen kan man få thyroksin for å dempe symptomene. Behandlingen påvirker ikke sykdomsforløpet som går sin gang uansett hva som gjøres. Etter 4 – 6 måneder vil 70 % få normalisert skjoldbruskkjertelfunksjonen og bli bra igjen av seg selv enten de får behandling eller ikke. Etter det vil de ha normal funksjon til neste barselperiode da de får samme sykdom igjen. I 30 % av tilfellene går ikke det siste stadiet til normalisering. I stedet kan man få en varig og behandlingstrengende hypothyreose.

- Kan gravide ha symptomer på skjoldbruskkjertelforstyrrelser uten å ha noen sykdom?

- Ja, mange kan ha symptomer på hyperthyreose uten at det er tegn på sykdom. Skjoldbruskkjertelen kan være lett forstørret, de kan ha hjertebank og øket puls, de små blodårene i huden utvider seg gjerne litt slik at de blir blussende og rødmusset, og de kan ha lett for å bli varme og svette. Dette er et resultat av det økte surstofforbruket og den økte forbrenningen i svangerskapet.

Graves sykdom (thyreotoksikose) er et syndrom som stimulerer skjoldbruskkjertelen til vekst (struma) og til overproduksjon av thyroksin – i tillegg til at den kan gi fremstående øyne. Noen får også væskeansamlinger i bena.

Har man denne sykdommen, blir man ofte bedre i svangerskapet fordi immunforsvaret er dempet. Men sykdommen har en tendens til å blusse opp et par måneder etter fødselen. Det samme kan skje om man tidligere har hatt Graves sykdom og vært frisk i lenger tid. Sykdommen er ikke farlig verken for mor eller barn, men symptomene kan være veldig ubehagelige. Gravide eller ammende som trenger behandling kan få medisiner. Ellers behandles Graves sykdom med operasjon eller radiojod, men disse behandlingsformene kan ikke gis i svangerskapet eller barselperioden.

Det forekommer også en type thyroksinoverproduksjon (thyreotoksikose) i svangerskapet som skyldes at det i svangerskapet produseres en rekke hormoner som kan gi en lett overproduksjon av stoffskiftehormoner. Dette er altså en tilstand som har sin årsak i de normale hormonelle forandringene svangerskapet medfører. Symptomene er som ved hypertyreose; hjertebank, uro og skjelving – men ofte også vedvarende kvalme og oppkast hele døgnet (hyperemesis gravidarum). Plagene går over av seg selv i løpet av 16.- 20. svangerskapsuke.

Medfødt hypothyreose

Skjoldbruskkjertelen anlegges i de første svangerskapsukene og fostret begynner å danne skjoldbruskkjertelhormon alt i 12. uke. Likevel er det avhengig av å få disse hormonene fra moren.

Av de ca. 50 000 barna som hvert år fødes i Norge, rammes ca. 15 årlig av medfødt hypothyreose. Ubehandlet fører sykdommen til psykisk utviklingshemming. Fra 1979 har alle barn blitt tatt blodprøve av når de var fire dager gamle for å diagnostisere denne sjeldne tilstanden.

- Hva er forskjellen mellom medfødt hypothyreose og hypothyreose som man
får senere i livet?

- Thyroksin er viktig for at hjernen skal utvikle seg normalt i løpet av de tre første leveårene, og det er også viktig for lengdeveksten. Dette er ikke aktuelle problemer senere i livet. Det er derfor viktig at barn med medfødt hypothyreose får tidlig behandling.