Og jeg er forsåvidt enig. Medisinering skal i aller høyeste grad skje i samsvar med lege, eller lege skal holdes informert. Dette for å fort kunne hjelpe skulle man ende opp i en akuttsituasjon. Du kan lese mer om Helle's vinkling her: https://lavtstofskifteblog.wordpress.com/2013/10/31/ingen-selvmedicinering/

Jeg nevner denne saken etter en diskusjon som pågikk i en av de større Facebook gruppene i løpet av denne helgen. Det var en person som gikk til motmæle med dette som heter selvmedisinering.

Spørsmålet er: snakker vi om selv-medisinering (i så fall, hvor får pasienten medisinene fra? om ikke lege...) eller snakker vi om selv-dosering?

I Norge skal det være vanskelig å få tak i medisiner som skrives ut på resept, uten at det kommer via lege.
Men så fort man har fått medisinen, så er det ingen som kan sette en stopper for å ta for mye eller for lite.

Jeg er en av de som aller helst gjør ting i samråd med lege, men hva gjør man i de tilfeller legen ikke aner råd? Man tyr til grupper på Facebook.
Selv er jeg meget aktiv på Facebook, og jeg er en av de som gir av egen-erfaring, men jeg råder aldri noen til å ikke få legehjelp.

Skulle man allikevel være i den situasjon at lege (fastlege eller spesialist) ikke kan hjelpe, så har man alltids de private klinikkene som kan!

Dyrt? Ja, men verdt det! Setter man opp langtidssykemelding og uføretrygd opp mot å betale noen tusen for å få hjelp, så er valget veldig klart for min del.

Vær forsiktig med selv-dosering. Ta ofte blodprøver. Snakk med legen. Få støtte fra legen! Eller bytt lege!

Les hele artikkelen fra Helle her: https://lavtstofskifteblog.wordpress.com/2013/10/31/ingen-selvmedicinering/